lørdag 27. mars 2010

A være ett

Dette innlegget handler om Efeserne 5, 18 - 33, om å underordne seg hverandre, om at hustruen skal underordne seg sin egen mann og om at mannen skal elske sin egen hustru. Dette er en helhet, et bilde om hvordan Kristus elsket menigheten og hvordan menigheten underordner seg Kristus. Noen, kanskje mange ser dette som et sjef - tjener forhold. For meg er forholdet mellom Kristus og menigheten noe mye mer omfattende, dypere, inderligere, langt borte fra å kommandere eller rangere. Jeg ser at budskapet i disse versene dreier seg om gjensidig vekselvirkning, et liv i felleskap.

Også i ekteskapet dreier det seg om et felleskap, om å smelte sammen, om å bli ett. Skal hustruen i tillegg til å underordne seg også elske sin mann? Og skal mannen i tillegg til å elske også underordne seg sin hustru? Hvis vi ser på dette i en større sammenheng, hva Det nye testamente sier om kjærlighet og ydmykhet, så har både menn og kvinner retten og privilegiet til å bli preget av disse dyder, hvis de lar Guds Hellige Ånd lede og styre i sine liv. Vår tekst viser at å underordne seg hverandre er en følge av å være fylt av Ånden: "..bli fylt av Ånden, slik at dere...underordner dere hverandre i Guds frykt." Vers 18 og 21. Hustruene formanes til å elske sine ektemenn og ektemennene til å gi hustruene ære. Tit 2,4 og 1 Pet 3,7. Å gi ære til hverandre er å underordne seg hverandre.


Paulus formaner ektemannen til å elske sin hustru, slik også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den. Har kjærlighet noe av ydmykhet i seg? Det står om Jesus at Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset. Fil 2,8. Kristi kjærlighet til menigheten var preget av ydmykhet og fornedrelse.


Hustruen skal underordne seg sin mann i alle ting. Den indre holdningen og den vesentlige substansen i det å underordne seg er ydmykhet. Vi bør vandre verdig vårt kall og ikle oss ydmykhet og med slikt sinnelag forholde oss til våre ektemenn. "Hustruen skal se til at hun har ærefrykt for sin ektemann." 5, 33.




"De to skal være ett kjød." Begge skal elske hverandre, underordne seg hverandre og respektere hverandre. Hvilket omfattende og utfordrende livsverk! Lykke til!














onsdag 3. mars 2010

Kan kvinnen lære i menigheten?

Vår tids konservative kvinnesyn, når det gjelder kvinnens tjeneste som lærer i menigheten, støtter seg blant annet på 1 Tim 2,11-15. "En kvinne skal la seg lære i stillhet i all underordning. En kvinne tillater jeg ikke å lære eller å ha myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, så Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse. Likevel skal hun bli frelst ved barnefødselen, dersom de holder fram i tro, kjærlighet og hellighet med selvtukt."

På samme måte som et bibelvers som er revet ut ifra sin sammenheng kan lede bort fra den opprinnelige tanken, så kan en bibeltekst, som er tatt ut av sin kulturelle eller historiske kontekst, gi et feilaktig bilde om den originale hensikten. Bibeltroskap dreier seg ikke om å være tro imot det tradisjonelle men om å være tro imot det opprinnelige i dets eget landskap.

Ikke bare den innledende teksten, men  hele  1.Timoteusbrevet bærer preg av en kamp imot en falsk og  usunn lære, som stemples som forførisk og demonisk og som på falskt grunnlag kalles kunnskap, "gnosis". Den betegnes som eventyr og det var kvinner som spredde den. 1 Tim 1,3-7; 4,1-3,7; 6,3,20-21.

Skriftfunn fra Nag Hammadi i 1945 har gitt oss viktig kunnskap om gnostisisme. En av skriftene heter Apocryphon Ioannis, Johannes skjulte brev. Jeg siterer og oversetter her fra en forelesning av en finsk teolog, Erkki Koskenniemi, som forteller om forskning av professor Jukka Thurén:

"Jukka Thurén stiller noen viktige spørsmål om 1 Tim 2,9-15: Har noen påstått at hustruen bør "suverent herske" (authentein) over sin mann? Påstår noen at Eva ble skapt før Adam? Lærer noen at Adam ble førført og ikke Eva? Og hvorfor er teknogonia (å føde barn) kvinnens vei til frelse? Hvis vi leser teksten Apocryphion Ioannis, merker vi at vi må svare ja på de tre første spørsmålene. Denne teksten inneholder en gnostisk lære om hvordan verden ble til. Ifølge den var Eva til før Adam og Adam ble bedratt, Eva hersket suverent over sin mann, og teknogonia er den verste synd som man kan tenke seg... Kvinnen kommer til å få høiere stilling enn mannen, men bare hvis hun slutter å føde barn og tar ledelsen."

Gjør ikke denne historiske kunnskapen versene 12-15 forståelig? Bibelteksten argumenterer imot en gnostisk lære som noen kvinner spredde i menigheten. Den argumenterer ikke nødvendigvis imot kvinnen som lærer, men imot kvinner som formidlet en falsk lære. På samme måte som mannlige vranglærere avvises i Titusbrevet med ordene "Det er nødvendig å stoppe munnen på dem" (1:11),så også i vers 12 stoppes munnen på kvinner som forkynte et falskt budskap. De forkynte at Eva ble skapt før Adam, og at det var Adam som først falt i synd, og at kvinnen kan ta ledelsen over mannen hvis hun slutter å føde barn. Denne falske læren motsies i 2:12-15.

 "En kvinne skal la seg lære i stillhet i all underordning" har et entydig innhold  isolert fra sin sammenheng, men hvis man tar hensyn til helheten av første Timoteusbrevet og til det gnostiske budskapet i "Johannes skjulte brev", kan dette budet ses mer nyansert, og tvangstrøyer henges i en knagg inntil "det er nødvendig å stoppe munnen på dem". Da har uorden og støy tatt plassen av stillhet og orden.