fredag 18. juni 2010

I Guds bilde, til mann og kvinne skapte Han dem

"Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem." 1 Mos 1,27.

Det var ikke bare mannen som ble skapt i Guds bilde. Også kvinnen avspeiler Gud. Morskjærlighet er kanskje det sterkeste uttrykk om Guds vesen i Hans skapelse. Mannen avspeiler Guds styrke og kraft, fasthet og aktivitet. Kvinnen gjenspeiler Guds myke og empatiske egenskaper, Guds skjønnhet. I Gud er disse harde og myke egenskapene i full harmoni, og jeg ser det slik at når " de to skal være ett", er målet at mannen og kvinnen finner denne harmonien. Noen ser det på den måte at når kvinnen underordner seg mannens vilje med glede og begeistring, da blir det enhet og harmoni. Men er ikke en slik enhet altfor metodisk, firkantet og militær? I tillegg blir mannens forståelse og egenskaper dominerende i forholdet og i stedet for harmoni og balanse skaper dominans ubalanse. Det samme skjer hvis det er kvinnen og hennes forståelse og personlighet som dominerer.

Enhet er en vanskelig oppgave for mennesker å løse, ikke bare i ekteskapet, men også i forhold forskjellige mennesker imellom. Noen tror at de kan løse den med diktatoriske midler: Jeg dikterer, jeg befaler, og du lyder. I samfunnet, i menigheten og i ekteskapet. De vil skape andre mennesker i sitt eget bilde eller forme det andre mennesket etter sitt eget behag. På denne måte forstår og tolker en del menn Paulus` ord om kvinnens underordnelse og mannens kjærlighet til henne. Enkelte til og med tukter sin kone, fordi de "elsker" henne.

Jeg vil bruke barnens likhet med foreldrene som et bilde, for å illustrere, hvordan Guds bilde, harmonien i ekteskapet burde oppstå av seg selv ved begges naturlige innsats og ikke ved den enes påtatte dominans. Begge foreldrene er representert i barnen. Noen ligner mer far, noen mor. Likheten kan variere i forskjellige aldre, i varierende belysning og bli påvirket av fargene på klærne, av miner, osv. Likheten er ikke statisk, den beveger seg, men mennesket er allikevel det samme og uforanderlig. Mor og far avspeiles på mange og varierende måter i full harmoni i barnet. Dette er et utopisk bilde om enhet, men mitt poeng er å illustrere hvordan gjensidighet i respekt og kjærlighet kan forme en naturlig og harmonisk enhet. Av og til har det kvinnelige livsrett, og i neste øyeblikk det mannlige. Noen farger i livssituasjonene får fram kvinnen og noen mannen, alt ettersom livet utfolder seg. For eks i familien med en nyfødt baby er det kvinnelige som dominerer, i familien med viltre gutter trenges det til tider mer fars faste hånd enn mors forståelse. I disse variasjonene bør også ektefellenes personligheter ha bevegelsesrom. Hvis det patriarkalske familiesynet dominerer, da er det mannens syn og personlighet som blir beherskende i samlivet og i familien, og det kvinnelige og hennes personlighet blir lett kvevt og formet av mannen, og mister muligheter å forme sitt eget naturlige leie.

"Dette er en stor hemmelighet." Paulus taler om enhet mellom Kristus og menigheten og henviser til ekteskapet. Gjensidig kjærlighet og respekt med innbyrdes underordnelse er veien til enhet og harmoni. Jeg spør om nøkkelen til verdensfreden er funnet der ekteskapets gåte er løst?

lørdag 27. mars 2010

A være ett

Dette innlegget handler om Efeserne 5, 18 - 33, om å underordne seg hverandre, om at hustruen skal underordne seg sin egen mann og om at mannen skal elske sin egen hustru. Dette er en helhet, et bilde om hvordan Kristus elsket menigheten og hvordan menigheten underordner seg Kristus. Noen, kanskje mange ser dette som et sjef - tjener forhold. For meg er forholdet mellom Kristus og menigheten noe mye mer omfattende, dypere, inderligere, langt borte fra å kommandere eller rangere. Jeg ser at budskapet i disse versene dreier seg om gjensidig vekselvirkning, et liv i felleskap.

Også i ekteskapet dreier det seg om et felleskap, om å smelte sammen, om å bli ett. Skal hustruen i tillegg til å underordne seg også elske sin mann? Og skal mannen i tillegg til å elske også underordne seg sin hustru? Hvis vi ser på dette i en større sammenheng, hva Det nye testamente sier om kjærlighet og ydmykhet, så har både menn og kvinner retten og privilegiet til å bli preget av disse dyder, hvis de lar Guds Hellige Ånd lede og styre i sine liv. Vår tekst viser at å underordne seg hverandre er en følge av å være fylt av Ånden: "..bli fylt av Ånden, slik at dere...underordner dere hverandre i Guds frykt." Vers 18 og 21. Hustruene formanes til å elske sine ektemenn og ektemennene til å gi hustruene ære. Tit 2,4 og 1 Pet 3,7. Å gi ære til hverandre er å underordne seg hverandre.


Paulus formaner ektemannen til å elske sin hustru, slik også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den. Har kjærlighet noe av ydmykhet i seg? Det står om Jesus at Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset. Fil 2,8. Kristi kjærlighet til menigheten var preget av ydmykhet og fornedrelse.


Hustruen skal underordne seg sin mann i alle ting. Den indre holdningen og den vesentlige substansen i det å underordne seg er ydmykhet. Vi bør vandre verdig vårt kall og ikle oss ydmykhet og med slikt sinnelag forholde oss til våre ektemenn. "Hustruen skal se til at hun har ærefrykt for sin ektemann." 5, 33.




"De to skal være ett kjød." Begge skal elske hverandre, underordne seg hverandre og respektere hverandre. Hvilket omfattende og utfordrende livsverk! Lykke til!














onsdag 3. mars 2010

Kan kvinnen lære i menigheten?

Vår tids konservative kvinnesyn, når det gjelder kvinnens tjeneste som lærer i menigheten, støtter seg blant annet på 1 Tim 2,11-15. "En kvinne skal la seg lære i stillhet i all underordning. En kvinne tillater jeg ikke å lære eller å ha myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, så Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse. Likevel skal hun bli frelst ved barnefødselen, dersom de holder fram i tro, kjærlighet og hellighet med selvtukt."

På samme måte som et bibelvers som er revet ut ifra sin sammenheng kan lede bort fra den opprinnelige tanken, så kan en bibeltekst, som er tatt ut av sin kulturelle eller historiske kontekst, gi et feilaktig bilde om den originale hensikten. Bibeltroskap dreier seg ikke om å være tro imot det tradisjonelle men om å være tro imot det opprinnelige i dets eget landskap.

Ikke bare den innledende teksten, men  hele  1.Timoteusbrevet bærer preg av en kamp imot en falsk og  usunn lære, som stemples som forførisk og demonisk og som på falskt grunnlag kalles kunnskap, "gnosis". Den betegnes som eventyr og det var kvinner som spredde den. 1 Tim 1,3-7; 4,1-3,7; 6,3,20-21.

Skriftfunn fra Nag Hammadi i 1945 har gitt oss viktig kunnskap om gnostisisme. En av skriftene heter Apocryphon Ioannis, Johannes skjulte brev. Jeg siterer og oversetter her fra en forelesning av en finsk teolog, Erkki Koskenniemi, som forteller om forskning av professor Jukka Thurén:

"Jukka Thurén stiller noen viktige spørsmål om 1 Tim 2,9-15: Har noen påstått at hustruen bør "suverent herske" (authentein) over sin mann? Påstår noen at Eva ble skapt før Adam? Lærer noen at Adam ble førført og ikke Eva? Og hvorfor er teknogonia (å føde barn) kvinnens vei til frelse? Hvis vi leser teksten Apocryphion Ioannis, merker vi at vi må svare ja på de tre første spørsmålene. Denne teksten inneholder en gnostisk lære om hvordan verden ble til. Ifølge den var Eva til før Adam og Adam ble bedratt, Eva hersket suverent over sin mann, og teknogonia er den verste synd som man kan tenke seg... Kvinnen kommer til å få høiere stilling enn mannen, men bare hvis hun slutter å føde barn og tar ledelsen."

Gjør ikke denne historiske kunnskapen versene 12-15 forståelig? Bibelteksten argumenterer imot en gnostisk lære som noen kvinner spredde i menigheten. Den argumenterer ikke nødvendigvis imot kvinnen som lærer, men imot kvinner som formidlet en falsk lære. På samme måte som mannlige vranglærere avvises i Titusbrevet med ordene "Det er nødvendig å stoppe munnen på dem" (1:11),så også i vers 12 stoppes munnen på kvinner som forkynte et falskt budskap. De forkynte at Eva ble skapt før Adam, og at det var Adam som først falt i synd, og at kvinnen kan ta ledelsen over mannen hvis hun slutter å føde barn. Denne falske læren motsies i 2:12-15.

 "En kvinne skal la seg lære i stillhet i all underordning" har et entydig innhold  isolert fra sin sammenheng, men hvis man tar hensyn til helheten av første Timoteusbrevet og til det gnostiske budskapet i "Johannes skjulte brev", kan dette budet ses mer nyansert, og tvangstrøyer henges i en knagg inntil "det er nødvendig å stoppe munnen på dem". Da har uorden og støy tatt plassen av stillhet og orden.















torsdag 4. februar 2010

En myndighet på hodet for englenes skyld

I første Korinterbrevet behandler Paulus mange problemer som var oppstått i menigheten i Korint. En av stridssakene gjaldt tildekningen av hodet:

"Hver mann som ber eller profeterer mens han har hodet tildekket, vanærer hodet sitt. Men hver kvinne som ber eller profeterer med utildekket hode, vanærer hodet sitt. for det er det samme som om hodet hennes var snauraket. For om en kvinne ikke er tildekket, kan hun like gjerne også få håret klippet. Men om det er en skam for en kvinne å bli klippet eller snauraket, da må hun være tildekket. For en mann skylder ikke å tildekke hodet sitt, ettersom han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. For mannen er ikke tatt av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. Derfor skylder kvinnen å ha en myndighet på hodet, for englenes skyld. Likevel, i Herren er verken mannen uavhengig av kvinnen, eller kvinnen uavhengig av mannen. For slik som kvinnen er av mannen, slik kommer også mannen ved kvinnen. Men alle ting er av Gud. Døm blandt dere selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud med utildekket hode?" 1 Kor 11,4-13.

Paulus var opptatt av hva som sømte seg:"Vær ikke til anstøt, verken for jødene eller for grekerne eller for Guds menighet." 1 Kor 10,32. Han ville legge vinn på det som er ære verd, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne. 2 Kor 8,21. Langt hår og tildekket hode var skikk for kvinner i store deler av datidens verden. Jødiske og de fleste greske kvinner var tildekket. Det var et tegn på ærbarhet, altså også blandt hedningene.

Gresk avgudsdyrkelse hadde sterk fotfeste i Korint. Utsvevende livsførsel var karakteristisk for byen. Kjærlighetens gudinne Afrodite ble tilbedt, og ved Afrodites tempel oppholdt seg mer enn et tusen tempelskjøger. I hennes templer og helligdommer ble rituell prostitusjon praktisert. Hun ble tilbedt ved samleie med hennes prestinner. Også ellers i samfunnet var prostitusjon allment. Det fantes prostituerte av forskjellig rang. De fattigste av dem klippet sitt hår kort eller snauklippet det. Da ble de kjent som prostituerte i gatebildet. (2,4)

Bibelteksten lar oss forstå at det var noen som ikke ville ha tilsløring på sammenkomstene. Kanskje hadde noen av prostituerte blitt kristne? Kan en gnostisk vranglære ha gjort seg gjeldende i Korint? Gnostisismen lærte at kvinnen måtte bli som en mann for å bli frelst. Gjaldt dette også kledsel og utseende? Eller hadde noen tidligere Dionysos tilbedere blitt kristne? I Dionysos dyrkelsen var en del av ritualene for kvinner å klippe sitt hår og kle seg maskulint. Mennenes Dionysos dyrkelse inneholdt et motsvarende feminint utseende.(1) Paulus henviser jo også til mannens hårlengde i vers 14. Menigheten i Korint hadde mange problemer som hadde sine røtter i tidligere avgudsdyrkelse. Over halvparten av henvisninger til avguder i Det nye testamente finner vi i første Korinterbrevet.


Paulus ville altså legge vinn på det som var ære verd også i menneskers øyne. Derfor passet det ikke at kvinnenes påkledning på de kristnes sammenkomster var anstøtelig, altså uten tilsløring. Snauraket hode eller kort hår hos kvinner uten tildekning kan ha ledet enkeltes tanker til tilbedelse av avguder og deres svake samvittighet kan ha blitt besmittet, som i forbindelse med å spise kjøtt som var ofret til en avgud. 1 Kor 8,7.

Men hva hadde englene med tildekningen å gjøre? Jeg går forbi alle tolkninger som forbinder kvinner til engler. Ordet "angelos" betyder også budbærer. Døperen Johannes ble kalt for en engel, hvorfor ikke like godt for en budbærer? Alle som deltok på møtene, kunde profetere, 1 Kor 14,31, bære budskap fra Gud. Ville Paulus for deres skyld at alle kvinnene tildekket hodet sitt for å utelukke eventuelle falske påstander om ritualsk prostitusjon på de kristnes gudstjenester?


I Romerriket i keiserdyrkningens tider ble de kristne møtt med mistenksomhet. Det gikk mange slags rykter om dem. Det ble blandt annet sagt om dem:"De gjenkjenner hverandre ved hemmelige tegn, de møtes om natten, de har samleie med hverandre i fleng, de dyrker hodet til et esel og genitaliene til deres yppersteprest, og til slutt, de spiser barn." (Historikeren Stephen Benco siterer en dialog mellom en romer og en kristen). De kristne ble altså beskyldt for å ofre barn på sammenkomstene. Denne tanken hadde utenforstående fått av de kristnes praksis av å feire nattverd, å spise Jesu legeme og å drikke hans blod. (3)Rykter om samleier kan ha oppstått pga enkeltes påkledning som ikke fylte kriterier på hederlighet. Pga slike misforståelser eller bevisste falske rykter ble de kristne forfulgt.Peters formaning om å underordne seg all menneskelig ordning var viktig også for å eliminere misforståelser og falske rykter: "La deres ferd blant hedningene være god, for at de, når de baktaler dere som slike som gjør ondt, ut fra de gode gjerningene de får se, kan prise Gud på besøkelsens dag." 1 Pet 2,12.


For oss i vår tid og kultur er ikke kort kvinnehår skambelagt, men hos muslimer er tilsløring fortsatt et tegn på ærbarhet. Denne teksten vil formane oss kristne kvinner til å kle oss anstendig også i dag, selv om etter andre kriterier.

Kilder:

1.Catherine Kroeger: The apostle Paul and the Greco-Roman cults of women
2.Wikipedia
3.Skepsis.no
4.Studiebibelen

lørdag 30. januar 2010

Til kjernen av Bibelens kvinnesyn

Neppe finnes det andre bøker som er blitt lest eller tolket på så mange måter som Bibelen. Bibeloversettelsene bærer gjerne preg av oversetternes teologi. Kirkehistorien har hatt sine epoker med teologiske tyngdepunkter og forskjellige kirkesamfunn poengterer sine lærer utifra Bibelen. Når det gjelder Bibelens kvinnesyn, så er det blitt farget av mannens dominans gjennom historien. Tyngdepunktet i tolkningen har vært i formidlingen av Bibelens patrialkaske tanker om kvinnen. Disse oppfatninger preget denne tidsalderens allmenne tankegang, også hedningenes. Derfor bør man skille mellom kulturen og evangeliet. Hvis den kristne kirken hadde etter apostlenes dager framover fortsatt å fokusere på det kvinnesynet som gledesbudskapet representerer, hadde det vært en stor seier for evangeliet, kjærligheten og rettferdigheten. Og for mannen.



I mine skriverier fokuserer jeg på det tåkelagte kvinnesynet i Bibelen. Det er sannsynlig at noen av leserne representerer patriarkalske meninger, altså kulturelle oppfatninger fra Bibelens tid. De synes at jeg helt enkelt kommer med noe som ikke stemmer overens med Guds ord. Men jeg poengterer at kvinnesynet bør kontrolleres i lyset av Bibelens menneskesyn.




I dag har vi alle bedre muligheter til å studere skriftene på originalspråket. Vi har mer kunnskap om forholdene i Det nye testamentes tid. Og jeg påstår at utifra dette har vi bedre muligheter til å proporsjonere riktig. Noen bibelsannheter er større enn andre. Sunn lære preges av balanse. Jesus refser skriftlærde og fariseere fordi de ikke prioriterte riktig. Matt 23,23.