søndag 20. mars 2011

Kvinnens styrke

Mange kristne mener at Bibelen står for mannens dominans over hustruen. Tilsynelatende, ved første og overflatisk øyekast kan det se slik ut. Men, som jeg tidligere har poengtert, vi kan ikke ta enkelte bibelvers ut fra den historiske, kulturelle eller tekstsammenheng.

Noen mener at kristne likeverdstanker kommer fra tidens feministiske ideer og er da influert av tidsånden. De synes at de kristne bør gå imot slik tankegang  fordi det står i Rom 12,2: "Bli ikke dannet lik denne verden." Tidsånden er virksom i ulydighetens barn, og de kristne skal ikke vandre etter den. Ef 2,2. Det henvises også til det uheldige i familier i dag, familieoppløsninger, og at de har sin sammenheng i feminismens bestrebelser.

 Vi bør vite og huske i sammenheng av de ovannevnte sitatene, at den tiden de ble skrevet, var mannens dominans over hustruen vanlig blant hedningene. Paulus ord til ektemennene om å elske sine hustruer som Kristus elsket menigheten var radikalt mot tidens ånd.

Det som kjennetegner feminismens utvikling i vår tid, i hvert fall virker det som om ekstremfeminismen prøver å få kvinnen til å bli som mannen for å nå likeverd. Jeg kjenner ikke hele spektret  i feminismen, men ytterliggående kvinnekamp utmerker seg her. Men den kristelige, bibelske likeverdstanken har ikke noe med ekstremfeminismen å gjøre. Jeg mener at ekstremfeminisme er kvinnefientlig, fordi den kvever kvinnen. Er det ikke nedverdigendende for kvinnen å måtte konkurrere med mannen i alt, og samtidig å måtte se ned til å  satse på sin egen naturlige styrke, de kvinnelige resurssene? Er det ikke et stort bedrag for eks. bak tanken om å ikke selv ta vare på  sine egne barn? Samtidig åpnes veien for å feminisere mannen. Det virker som om dagens homokamp har et identisk mål:  Å slette forskjellene mellom kjønnene. Bibelens tanke om likeverd stiller kvinnen ved siden av mannen, som kvinne.

Gud skapte mannen og kvinnen i sitt bilde. Han skapte en hjelper for Adam som var hans like. Kvinnen og mannen er ikke identiske, de er tydelig forskjellige til kropp og sjel, men Guds mening er at de skal leve side om side, støttende og bærende hverandre, likeverdige med hver sin karakteristiske styrke. Mannens kraft ligger i hans fysiske  styrke og handlekraft, kvinnens i hennes empatiske egenskaper. All kraft må reguleres for å bli nyttiggjort. En mann som dominerer, møter kvinnen med altfor mange "watt" og kan ødelegge i henne noe av hennes resursser som kunne ha blitt også til hans styrke. En dominerende kvinne kan på samme måte ødelegge noe av den styrken i mannen som kunne ha blitt likeledes til hennes støtte.

Noen menn synes at det naturlig feminine er noe farlig, som må voktes og begrenses. Bibelens hodetanker (Ef 5) feilpraktisert  og overdrevet kan lede til  å ødelegge kvinnens naturlige evner. I stedet for at de blir nyttiggjort, kan de bli brutt ned. Det samme kan skje ved ekstremfeminismens tanker om å gjøre kvinnen sterk ved at hun blir kjønnsnøytral eller som en mann. Når hun utvikles i de mannlige baner, kan det kvinnelige bli lidende og kuet.

I Ordspråkene står det om den kjente lovprisingen av en god hustru. 31,10-31. "Styrke og verdighet er hennes kledning." Vers 25. "Hun binder opp om livet med kraft, og hun styrker sine armer." Vers 17.  Jeg mener  at hemmeligheten bak denne gode og sterke kvinnen er at hun får lov til å være den hun er og å virke med det hun har. Hun blir støttet av sin mann uten å bli begrenset med fromme undertrykkende tanker eller handlinger. I bibeltidens patriarkalske kultur var en kvinne datter, kone eller mor til en mann.  Det virker som om denne kvinnes mann var kjent i porten der han sitter sammen med de eldste, på grunn av henne! Hennes mann og sønner priser henne. Hun blir støttet av hennes nærmeste menn! I vers 31 står det: "Gi henne frukten av sine egne henders arbeid, og hennes egne gjerninger skal bære fram hennes pris i porten." Hennes verdi ble prist på grunn av henne selv, ikke som en forlengelse av sin mann eller en skygge av ham.

Kvinnen er ikke skapt og ment for å være under sin mann eller for å dominere ham, ikke  heller for å strebe etter for å bli som en mann.  Hun er til  for å leve og gi av den styrken Gud har utrustet henne med som kvinne. Side om side, støttende sin ektemann, og mottagende styrke fra ham, ved siden av ham.