Han skal råde over deg - 1 Mos 3.16

I 1 Mosebok 3,16-19 står det om følgene av syndefallet for menneskene: "Til kvinnen sa Han:"Jeg skal gjøre din smerte overmåte stor, i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg." Til Adam sa Han: "Fordi du fulgte din hustrus røst og åt av treet som jeg gav deg et bud om og sa: "Du skal ikke ete av det", så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du ete av den alle ditt livs dager. Torner og tistler skal den frambære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake."

Jeg har valgt "Han skal råde over deg" til overskrift for denne betraktning bare for å konstatere, hva et i sin kontekst isolert tolket sitat kan skape for en lære, som er blitt skjebnesvanger for menneskeheten. Læren om hans makt over henne har gjennom århundrer festet seg med sterke røtter i den kristne tankegang. Til og med kristne som sterkt står for likeverd mellom kjønnene tar denne uttalelsen ut fra sin sammenheng og klarer hermed ikke å se, hva som faktisk står her. Som oftest poengteres det da at disse ord er en profeti om faktiske kommende tilstander.

Vi må bruke tre nøkler for å komme inn i meningen med dette sitatet. To av disse er tilgjengelig for alle lesere: sammenhengen og enkelheten. For meg åpnet teksten seg, da jeg fikk kunnskap om den tredje nøkkelen, det hebraiske ordet "teshuqa" i sitatet "din lyst skal stå til din mann". Kort sagt betyr ordet "lyst" også "makt".

Før vi vrir på den tredje nøkkelen, bør vi gjøre klart for oss at hovedstraffen for syndafallet var døden. 1 Mos 2, 17. Hardt arbeid for mannen, og smerten ved fødsler for kvinnen var andre konsekvenser av fallet. Men av noen årsak tolkes teksten så at kvinnen får enda en ekstra straff: Mannen skal råde over henne. Men da bør tolken være konsekvent og legge til at Gud enda i tillegg "straffet" kvinnen ved å bestemme at hennes lyst, attrå skal stå til sin mann! Altså er denne kvinnens straff mannens fornøyelse! Etter min logikk passer ikke slike tanker sammen. Jeg våger å tenke at "kvinnens lyst" og "mannen skal råde over henne" tilhører i et annet isolert bilde i puslespillet, som ikke har med straffen å gjøre, men som allikevel forklarer helheten.

Vi går tilbake til Eva når hun hører at hennes barnefødsler skal bli forbundet med smerte. En logisk tanke for en kvinne kan da være: Da vil jeg ikke ha barn! Finsk oversettelse sier: "Med smerte skal du føde barn. Likevel skal din lyst stå til din mann." Hennes lyst til sin mann ble bestemt større enn hennes redsel for smerte. Gud hadde jo sagt tidligere: "Vær fruktbare, bli mange!" 1 Mos 1,28. Altså er denne lyst, som betyr også makt, erotisk.

Det er ikke bare kvinnen som har erotisk lyst til mannen, men Gud hadde bestemt den erotiske tiltrekningen gjensidig mellom kjønnene. Dette har alltid vært en kjensgjerning, og jeg mener at "han skal råde over deg" henviser til dette. Brukes det ikke her forskjellige uttrykk for å nyansere forskjeller mellom feminin og maskulin seksualitet? Hos kvinnen har den psykiske forbindelsen med mannen forrang, mens hos mannen er seksualiteten preget av trangen til det fysiske først og fremst. I negativ betydning kan vi beskrive kvinnens seksuelle makt med ordet forførelse, og mannens med voldtekt. Hvis vi sammenligner disse begrepene med vår tekst, merker vi tydelig slektskap! Salomos høysang beskriver erotiske følelser slik:"Kjærligheten er sterk som døden, dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer, en Herrens flamme." 8,6. Var det ikke denne makten som Gud hadde gitt til Adam og Eva?

Jeg gjentar: Kvinnens straff var å føde med smerte. Dette kunde lede til nekting av å føde. Derfor hadde Gud bestemt at den seksuelle tiltrekningskraften mellom kjønnene skulle bli så sterk at den overgikk redselen for smerte.

I 1 Kor 7 gir Paulus veiledning om ekteskapet. Det står noe interessant i vers 4: "Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men ektemannen rår over det. Og på samme måte rår heller ikke ektemannen over sitt eget legeme, men hustruen rår over det." Spesielle ord av en mann som hadde nådegaven å være ugift og som levde i et patriarkalsk samfunn. Her likestilles ektefellene i det ekteskapelige samliv. Mine tanker ledes til 1 Mos 3,16! Din lyst, makt skal stå til din mann, men han skal råde over deg. Hentet Paulus inspirasjon til sitt råd fra dette verset?!

Jeg går tilbake til sammensetningen av vår tekst. Her brukes det poetisk tankerim, som er karakteristisk for mange tekster i det Gamle testamente. Man gjentar den samme tanken med ulikt valg av ord og eventuelt tilføyer noe nytt. Om kvinnens smerter står det to ganger, og om mannens straff står den samme tanken gjentatt flere ganger. Når vi forstår at ordet "lyst" i vers 16 betyr også "makt", merker vi bruk av tankerim også her. Tanken om makt er gjentatt. Altså stadfester Bibelens skrivestil tanken om gjensidig makt. I tillegg har vi ovennevnte bekreftende tanker fra Paulus.

Disse er mine personlige tanker om teksten. Jeg har ikke oppdaget noen andre å ha lagt fram denne oppfatningen. Derfor er jeg spent om noen andre ser enkelheten i min "løsning", eller om noen har saklige argumenter mot min framstilling.

"Sett deres ære i å gi hverandre fortrinn!" Rom 12,10

De kristnes kall er å leve i Guds Hellige Ånds ledelse og ikke i sine lyster etter tidsånden. Enkelte mener at bestrebelser etter kvinnens likestilling er et produkt av tidsånden og derfor forkastelig. "Bli ikke dannet lik denne verden." Rom 12,2.

Samfunnet i Paulus' tid var kvinneundertrykkende i den gresk romerske som i hele den kjente verdenen. Utenom den offisielle og dydige konen som fødte og tok av den greske mannens barn hadde han elskerinner av forskjellig rang. Dette var offisielt akseptert i det mannsdominerte samfunnet der hustruene var ekskludert. Kvinnen ble karakterisert som svak, uberegnelig, ondskapsfull og løgnaktig. Hun var "en ufullstendig mann" efter den greske filosofen Aristoteles.

Det var i en slik verden Paulus forkynte evangeliet. Hans og Peters formaninger til kristne ektemenn gikk sterkt imot denne tidsånden. "Elsk deres hustruer!" "Dere ektemenn,...dere skal leve sammen med dem med forstand, idet dere gir hustruene ære..." 1 Pet 3,7; Ef 5,25. "Og underordner dere hverandre i Guds frykt." Ef 5,21. Det ble til de kristne ektemennenes oppgave å løfte deres hustruer opp fra det nivået der den kjødelige tidsånden hadde plassert dem.

Det var revolusjonært at også kvinnene fikk fritt delta og bruke sine nådegaver i menighetslivet. Det må ha vært et stort trosprang for Paulus å gjennomføre denne frihet. Han var jo en tidligere fariseer som hadde lært fra den jødiske talmud at "av respekt for forsamlingen bør ikke en kvinne selv lese fra loven. Det er en skam for en kvinne å la sin stemme bli hørt blant menn. En kvinnes stemme er skitten nakenhet."

Jeg har nok ikke glemt at apostlene har sine underordningsformaninger også og spesielt for kvinner. Særlig viktig var dette i menigheter der gnostisismen hadde listet seg inn med sin lære om kvinnens overlegenhet overfor mannen. Apostlene ville ikke heller motsette seg gjeldende menneskelige ordninger. De formante de kristne til å leve rettferdig, men også til å lide urett. Samtidig er jo underordnelse, ydmykhet og respekt for hverandre sentrale dyder for alle Jesu disipler.

Hvordan passerer vi hverandre?

Noen mennesker konsentrerer Bibelens kvinnesyn i et bibelvers: "Slik menigheten underordner seg Kristus, slik skal derfor hustruene underordne seg sine egne menn i alle ting." Ef 5,24. "I alle ting" understreket. Derfor burde jeg ikke si noe mere om saken, og spesielt på grunn av at jeg er en kvinne. Det står jo også at kvinnen ikke skal lære, og at hun skal tie, siterer disse menn Bibelen.

Også jeg har respekt for Guds ord. Jesus ble av djevelen og av mennesker møtt med det som står skrevet. Han hadde ærefrykt for Guds ord i større grad enn noen av oss, men likevel våget han å stå imot tilbud på bibelord. Han sa: "Det står også skrevet." Matt 4,7.

Jeg skal på min blogg skrive om det som også står skrevet. Med dette mener jeg ikke bare enkelte bibelvers, men også konteksten. I tillegg kan kulturell sammenheng ha noe å si, men fremst av alt er Bibelens helhetlige budskap huvudkilden. For eksempel sier Jesus:"Dere vet at herskerne over folkeslagene har fullt herredømme over dem, og de som er store, utøver makt over dem. Men slik skal det ikke være blandt dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener. Og den som vil være den første blant dere, han skal være deres slave." Matt 20,25-27. Hvordan påvirker disse versene ekteskapet?- - -

Jesus og apostlene kommer med en kvinnesyn som er i sterk motsetning mot datidens tanker om kvinner. Kanskje kan vi likevel ikke se denne kontrasten når vi leser Det nye testamente, muligens øyner vi bare noen glimter her og der. Men sett kvinneversene inn i evangelienes og brevenes menneskesyn, der også kvinnen tilhører.Da blir det lyst og frydefullt!

Jeg går ikke forbi underordnelsen. Den har med ydmykhet å gjøre, og ydmykhet er veien til nåde. I menneskelige relasjoner dreier det seg likevel ikke om enveistrafikk. Vi må på veier ta hensyn til møtende biler,og på en smal vei må bilene fra begge retninger saktne farten for å sikre tryggheten. "...og underordner dere hverandre i Guds frykt." Ef 5,21. Ekteskapet er vel ikke en møteplass der kvinnens plass er i grøfta?