"Sett deres ære i å gi hverandre fortrinn!" Rom 12,10

De kristnes kall er å leve i Guds Hellige Ånds ledelse og ikke i sine lyster etter tidsånden. Enkelte mener at bestrebelser etter kvinnens likestilling er et produkt av tidsånden og derfor forkastelig. "Bli ikke dannet lik denne verden." Rom 12,2.

Samfunnet i Paulus' tid var kvinneundertrykkende i den gresk romerske som i hele den kjente verdenen. Utenom den offisielle og dydige konen som fødte og tok av den greske mannens barn hadde han elskerinner av forskjellig rang. Dette var offisielt akseptert i det mannsdominerte samfunnet der hustruene var ekskludert. Kvinnen ble karakterisert som svak, uberegnelig, ondskapsfull og løgnaktig. Hun var "en ufullstendig mann" efter den greske filosofen Aristoteles.

Det var i en slik verden Paulus forkynte evangeliet. Hans og Peters formaninger til kristne ektemenn gikk sterkt imot denne tidsånden. "Elsk deres hustruer!" "Dere ektemenn,...dere skal leve sammen med dem med forstand, idet dere gir hustruene ære..." 1 Pet 3,7; Ef 5,25. "Og underordner dere hverandre i Guds frykt." Ef 5,21. Det ble til de kristne ektemennenes oppgave å løfte deres hustruer opp fra det nivået der den kjødelige tidsånden hadde plassert dem.

Det var revolusjonært at også kvinnene fikk fritt delta og bruke sine nådegaver i menighetslivet. Det må ha vært et stort trosprang for Paulus å gjennomføre denne frihet. Han var jo en tidligere fariseer som hadde lært fra den jødiske talmud at "av respekt for forsamlingen bør ikke en kvinne selv lese fra loven. Det er en skam for en kvinne å la sin stemme bli hørt blant menn. En kvinnes stemme er skitten nakenhet."

Jeg har nok ikke glemt at apostlene har sine underordningsformaninger også og spesielt for kvinner. Særlig viktig var dette i menigheter der gnostisismen hadde listet seg inn med sin lære om kvinnens overlegenhet overfor mannen. Apostlene ville ikke heller motsette seg gjeldende menneskelige ordninger. De formante de kristne til å leve rettferdig, men også til å lide urett. Samtidig er jo underordnelse, ydmykhet og respekt for hverandre sentrale dyder for alle Jesu disipler.