Neppe finnes det andre bøker som er blitt lest eller tolket på så mange måter som Bibelen. Bibeloversettelsene bærer gjerne preg av oversetternes teologi. Kirkehistorien har hatt sine epoker med teologiske tyngdepunkter og forskjellige kirkesamfunn poengterer sine lærer utifra Bibelen. Når det gjelder Bibelens kvinnesyn, så er det blitt farget av mannens dominans gjennom historien. Tyngdepunktet i tolkningen har vært i formidlingen av Bibelens patrialkaske tanker om kvinnen. Disse oppfatninger preget denne tidsalderens allmenne tankegang, også hedningenes. Derfor bør man skille mellom kulturen og evangeliet. Hvis den kristne kirken hadde etter apostlenes dager framover fortsatt å fokusere på det kvinnesynet som gledesbudskapet representerer, hadde det vært en stor seier for evangeliet, kjærligheten og rettferdigheten. Og for mannen.
I mine skriverier fokuserer jeg på det tåkelagte kvinnesynet i Bibelen. Det er sannsynlig at noen av leserne representerer patriarkalske meninger, altså kulturelle oppfatninger fra Bibelens tid. De synes at jeg helt enkelt kommer med noe som ikke stemmer overens med Guds ord. Men jeg poengterer at kvinnesynet bør kontrolleres i lyset av Bibelens menneskesyn.
I dag har vi alle bedre muligheter til å studere skriftene på originalspråket. Vi har mer kunnskap om forholdene i Det nye testamentes tid. Og jeg påstår at utifra dette har vi bedre muligheter til å proporsjonere riktig. Noen bibelsannheter er større enn andre. Sunn lære preges av balanse. Jesus refser skriftlærde og fariseere fordi de ikke prioriterte riktig. Matt 23,23.
