Mitt ekteskap?

I avisen  Dagen  la jeg merke til en reklame om en ny bok som heter:

"Satan, du får ikke mitt ekteskap", av Iris Delgado.

Jeg har ikke lest boken, men tittelen gjorde meg betenkt. Det er noe selvmotsigende å kalle en pakt mellom to mennesker for mitt ekteskap. Jeg fornemmer proklamasjonen kraftløs. Jeg kan  holde fast på mitt ekteskap og kjempe for å beholde det, men jeg kan ikke garantere for "ditt" ekteskap, min manns ekteskap, hvis han har sitt eget og jeg har mitt.

Hele saken får et annet innhold og styrke, hvis vi bestemmer oss sammen for å arbeide for vårt ekteskap. I stedet for Satan  ønsker jeg da å henvende meg til Skaperen og be Ham om å bevare og å ta vare på oss og vårt ekteskap.

På grunn av deres harde hjerte

 Det er interessant å legge merke til, hvordan Jesus forholder seg til maktutøvelse i ekteskapet. En samtale mellom fariseerne og Jesus avslører oss noe:

Fariseerne spurte Jesus: "Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn?" De spurte for å prøve Ham.

 Han svarte: "Hva har Moses befalt dere?"

De sa: "Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og så la henne gå."

Jesus svarte: "På grunn av deres harde hjerte skrev han dette budet for dere. Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke noe menneske atskille."

 Mark 10:2-9. Matt 19:3-9.

 Mannen hadde makten, og etter Moseloven kunne han sende henne bort, hvis han fant noe uanstendig hos henne. I Jesu tid hadde man forskjellige meninger om hva dette "uanstendig" kunne være, helt til "hvilken som helst grunn".  Jeg synes at det er meget interessant at Jesus her finner grunnen, skylden i mannen, og en meget alvorlig grunn: et hardt hjerte.  På grunn av hans harde hjerte tillot Moses skilsmisse. Mannen hadde funnet noe å klandre på i sin kone, og syntes at på grunn av hennes egne feil hadde han retten til å befale henne å gå. Her ser man den patriarkalske tankegangen som viser hvem som har makten til å bestemme.

Jesus henviser til Guds opprinnelige tanke og bestemmelse om ekteskapet. Han viser til deres uatskillelighet og enhet, til deres jevnbyrdighet.

Ved å peke på mannen som den skyldige på grunn av hans harde hjerte viser Jesus her igjen sitt eget myke hjertelag for de svage og undertrykte. Utroskap som skilsmissegrunn  igjen er en gyldig grunn for å skille seg.

Men Jesus støtter på ingen måte heller kvinnens harde hjerte, hvis hun tar initiativ å gå fra sin mann for å gifte seg med en annen.  Mark 10:12.