For de fleste jøder er det vanskelig, om ikke umulig, å innse at Jesus er Messias som de venter på. Selv om det står i deres Bibel tydelige profetier som har gått i oppfyllelse i Jesus, oppfatter de ikke det. På samme måte oppdager noen kristne menn ikke at det står i deres Bibel at mann og kvinne er likeverdige vesener i Guds øyne. Som jøder ser bare på Messias vers som taler om deres opphøyede kommende konge, og ikke hans fornedrelse, på samme måte ser det ut som om disse menn bare framhever utsagn som taler om kvinnens underordnelse, men ser ikke de mange bibelvers som plasserer hustruen ved siden av sin mann.
"Så skapte Gud mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem. Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: "Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere! Dere skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rører seg på jorden." 1 Mos 1:27-28. Begge, mann og kvinne, fikk råderetten over skapningen.
Når Gud hadde skapt Adam, sa han: "Det er ikke godt for Adam å være alene. En hjelper som svarer til ham, vil jeg gjøre for ham". (En hjelper som er hans like i en annen oversettelse). 1Mos 2:18.
De ti budene som innbefatter Gud vilje for oss, inneholder ikke noen kjønnsforskjeller. Tvert imot, også de framhever likeverd mellom kjønnene! "Hedre din far og din mor." Det er et uttrykk om likeverd. Barna skal se opp til begge foreldrene som likeverdige mennesker.
"Elsk din neste som deg selv." Også dette, et av de to største budene, taler om likeverd. Paulus la et spesiellt ansvar for denne likestilling på mannen ved å si: "På samme måte (som Kristus elsket menigheten) skylder ektemennene å elske sine egne hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv." Ef 5:28. Det samme budet gjelder også for kvinnen, men som sagt det største ansvaret ble lagt på mannen.
"Den som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan han kan være til behag for sin hustru.. og "hun som er gift har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan hun kan være til behag for ektemannen." 1 Kor 7:33 og 34. Paulus taler også tydelig om ekteskapelige likeverd. 7:3-4. Å samrå seg er også noe som er viktig i ekteskapet i stedet for at den ene bestemmer uten at den andre har noe å si. 7:5.
"Så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle en i Kristus Jesus." Gal 3:28. I 1 Kor 11 skriver Paulus om tildekningen av hodet og betydningen av skaperordningen. Men Paulus klarer å se balansert, og fortsetter: "Likevel, i Herren er verken mannen uavhengig av kvinnen, eller kvinnen uavhengig av mannen. For slik som kvinnen er av mannen, slik kommer også mannen ved kvinnen. Men alle ting er av Gud." 1 Kor 11:11-12.
Kvinnelivet og kvinnens verdi bestemmes ikke bare av visse kvinnevers, men av Bibelens helhetlige syn på mennesket. Det er jo i historiens løp blitt stilt spørsmål om kvinnen er et menneske! Peters formaning til ektemenn om "å leve sammen med hustruene med forstand i det de gir hustruene ære som det svakere kar og som medarvinger til livets nåde", 1 Pet 3:7, opphøyer kvinnen over den tidens allmenne ringeakt for kvinnen. Det var Jesus og apostlene som løftet kvinnen opp ved siden av mannen i tidens patriarkalske mørke.
I vår tid strever ekstreme feminister ofte for å komme over mannen. De vil jevne naturlige forskjeller, og derfra skape likestilling. Dette synet står jeg ikke for. Denne bloggen står for likeverd og rettferdighet mellom kjønnene, og at mann står som mann og kvinne står som kvinne likeverdige ved siden av hverandre, som Gud har skapt mennesket. Denne bloggen vil vise at også Guds hjerte og ord står bak en slik rettferdighet.
onsdag 14. desember 2016
onsdag 30. november 2016
Menneskelig ordning og Guds ordning
Peter formaner kristne til å underordne seg all menneskelig ordning for Herrens skyld. Det dreier seg om underordning under styresmakter i samfunnet, tjenere under sine herrer, altså arbeidere under arbeidsgiveren, og i familielivet hustruens underordning under mannen. Peter tar også fram at i disse forhold skal en kristen være beredt også til å tåle ondt, men selv gjøre godt og leve sitt liv tjenende Herren Jesus i alle forhold.
Menneskelige ordninger forekommer ofte som hierarkier etter rang. De kan også forandres med tiden. Demokratiet er i dag en samfunnsordning, og på arbeidsplassen har arbeidere betydelig mere makt enn i gamle dagers ofte despotiske forhold. Dagens menneskelige ordning mellom kjønnene har også forandret seg imot likeverd og likestilling. Vi i Norden er privilegert fordi vi har rettferdige lover, mens urettferdighet og tyranni i samfunnet og i hjemmene fremdeles råder i mange steder i verden. Betegnende for menneskelige ordninger har vært de sterkes maktgrep over de svage.
De første kristne levde i et samfunn med hierarki og systemer som tillot mye urettferdighet. Selv om den kristelige læren går imot urettferdighet, så ikke apostlene at det var deres oppgave å begynne å gjøre opprør mot systemer, men stille smelte sammen og ved sitt gode livsførsel, ved å velsigne og å gjøre godt å gå imot urettferdighet og vise Guds godhet mot hedningene. For eks. ble slaveriet ikke utryddet, men apostlene styrket og oppmuntret kristne slaver til å leve i ærlighet, lydighet og godhet. Først etter århundreder kalte Gud noen mennesker til å kjempe imot det urettferdige slaverisystemet.
Det er ikke meningen at menneskelige hierarkier og rangordener skal styre i Guds menighet. Dessverre begynte de mer og mer å få form blandt kristne etter apostlenes tid, voksende til en stor og hierarkisk kirkemakt i Rom. Jesu tydelige og klare ord om saken ble kamuflert og neglisert.
Jesus sa: "Dere vet at herskerne over folkeslagene har fullt herredømme over dem, og de som er store, utøver makt over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener. Og den som vil være den første blant dere, han skal være deres slave - slik som Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange." Matt 20:25-28. Dette er menighetens indre gjeldende ordning etter Guds vilje! Etter at Peter hadde gitt formaninger til livsoppførsel under menneskelige ordninger, sier han til alle, altså til menigheten: "Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis broderkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige, så dere ikke gjengjelder ondt eller hån med hån, men heller velsigner." Dette ene sinnet dreide seg om å være andres tjener, ikke en herre eller en befaler over andre, men vise storsinnethet og leve i kjærlighet. Dette måtte vel gjelde også i hjemmene mellom ektefellene og ikke bare i menigheten blant brødrene! Det er betegnende at Peter, etter å ha skrevet til hustruer formaninger gjeldende tidens menneskelige ordninger i ekteskap i forhold til ektemannen, vender seg til ektemenn og skriver: " På samme måte skal dere leve sammen med hustruene med forstand, idet dere gir hustruene ære som det svakere kar og som medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal bli hindret." 1 Pet 3:7.
Også i slutten av brevet poengterer Peter Guds ordning i menigheten: Ledere, de eldste skal ikke herske, men være forbilder! Unge skal underordne de eldste, men også alle andre skal underordne seg hverandre og ikle seg ydmykhet! Her repeterer Peter Guds ordning for sin menighet: innbyrdes kjærlighet og ydmykhet.
Poenget med denne betraktningen er ikke å mene eller si til kvinnen at underordningens tid er forbi, men å vise at i Guds menighet og i hans ordninger styres det i visdom og fleksibilitet. "Visdom er mer bevegelig enn all bevegelse." Vis 7:24. Gjensidig respekt og underordning er visdommens frukter i kristnes liv og høyaktet i apostlenes skrifter.
Menneskelige ordninger forekommer ofte som hierarkier etter rang. De kan også forandres med tiden. Demokratiet er i dag en samfunnsordning, og på arbeidsplassen har arbeidere betydelig mere makt enn i gamle dagers ofte despotiske forhold. Dagens menneskelige ordning mellom kjønnene har også forandret seg imot likeverd og likestilling. Vi i Norden er privilegert fordi vi har rettferdige lover, mens urettferdighet og tyranni i samfunnet og i hjemmene fremdeles råder i mange steder i verden. Betegnende for menneskelige ordninger har vært de sterkes maktgrep over de svage.
De første kristne levde i et samfunn med hierarki og systemer som tillot mye urettferdighet. Selv om den kristelige læren går imot urettferdighet, så ikke apostlene at det var deres oppgave å begynne å gjøre opprør mot systemer, men stille smelte sammen og ved sitt gode livsførsel, ved å velsigne og å gjøre godt å gå imot urettferdighet og vise Guds godhet mot hedningene. For eks. ble slaveriet ikke utryddet, men apostlene styrket og oppmuntret kristne slaver til å leve i ærlighet, lydighet og godhet. Først etter århundreder kalte Gud noen mennesker til å kjempe imot det urettferdige slaverisystemet.
Det er ikke meningen at menneskelige hierarkier og rangordener skal styre i Guds menighet. Dessverre begynte de mer og mer å få form blandt kristne etter apostlenes tid, voksende til en stor og hierarkisk kirkemakt i Rom. Jesu tydelige og klare ord om saken ble kamuflert og neglisert.
Jesus sa: "Dere vet at herskerne over folkeslagene har fullt herredømme over dem, og de som er store, utøver makt over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener. Og den som vil være den første blant dere, han skal være deres slave - slik som Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange." Matt 20:25-28. Dette er menighetens indre gjeldende ordning etter Guds vilje! Etter at Peter hadde gitt formaninger til livsoppførsel under menneskelige ordninger, sier han til alle, altså til menigheten: "Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis broderkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige, så dere ikke gjengjelder ondt eller hån med hån, men heller velsigner." Dette ene sinnet dreide seg om å være andres tjener, ikke en herre eller en befaler over andre, men vise storsinnethet og leve i kjærlighet. Dette måtte vel gjelde også i hjemmene mellom ektefellene og ikke bare i menigheten blant brødrene! Det er betegnende at Peter, etter å ha skrevet til hustruer formaninger gjeldende tidens menneskelige ordninger i ekteskap i forhold til ektemannen, vender seg til ektemenn og skriver: " På samme måte skal dere leve sammen med hustruene med forstand, idet dere gir hustruene ære som det svakere kar og som medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal bli hindret." 1 Pet 3:7.
Også i slutten av brevet poengterer Peter Guds ordning i menigheten: Ledere, de eldste skal ikke herske, men være forbilder! Unge skal underordne de eldste, men også alle andre skal underordne seg hverandre og ikle seg ydmykhet! Her repeterer Peter Guds ordning for sin menighet: innbyrdes kjærlighet og ydmykhet.
Poenget med denne betraktningen er ikke å mene eller si til kvinnen at underordningens tid er forbi, men å vise at i Guds menighet og i hans ordninger styres det i visdom og fleksibilitet. "Visdom er mer bevegelig enn all bevegelse." Vis 7:24. Gjensidig respekt og underordning er visdommens frukter i kristnes liv og høyaktet i apostlenes skrifter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
