Menneskelig ordning og Guds ordning

Peter formaner kristne til å underordne seg all menneskelig ordning for Herrens skyld. Det dreier seg om underordning under styresmakter i samfunnet, tjenere under sine herrer, altså arbeidere under arbeidsgiveren, og i familielivet hustruens underordning under mannen. Peter tar også fram at i disse forhold skal en kristen være beredt også til å tåle ondt, men selv gjøre godt og leve sitt liv tjenende Herren Jesus i alle forhold.

Menneskelige ordninger forekommer ofte som hierarkier etter rang. De kan også forandres med tiden. Demokratiet  er i dag en samfunnsordning, og på arbeidsplassen har arbeidere betydelig mere makt enn i gamle dagers ofte despotiske forhold. Dagens menneskelige ordning mellom kjønnene har også forandret seg imot likeverd og likestilling. Vi i Norden er privilegert fordi vi har rettferdige lover, mens  urettferdighet og tyranni i samfunnet og i hjemmene fremdeles råder i mange steder i verden. Betegnende for menneskelige ordninger har vært de sterkes maktgrep over de svage.

De første kristne levde i et samfunn med hierarki og systemer som tillot mye urettferdighet. Selv om den kristelige læren  går imot urettferdighet, så ikke apostlene at det var deres oppgave å begynne å gjøre opprør mot systemer, men stille smelte sammen og ved sitt gode livsførsel, ved å velsigne og å gjøre godt å gå imot urettferdighet og vise Guds godhet mot hedningene.  For eks. ble slaveriet  ikke utryddet, men apostlene styrket og oppmuntret kristne slaver til å leve i ærlighet, lydighet og godhet. Først etter århundreder kalte Gud noen mennesker til å kjempe imot det urettferdige slaverisystemet.

 Det er ikke meningen at menneskelige hierarkier og rangordener skal styre i Guds menighet. Dessverre  begynte de mer og mer å få form blandt kristne etter apostlenes tid, voksende til en stor og hierarkisk kirkemakt i Rom. Jesu tydelige og klare ord om saken ble kamuflert og neglisert.

Jesus sa: "Dere vet at herskerne over folkeslagene har fullt herredømme over dem, og de som er store, utøver makt over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener. Og den som vil være den første blant dere, han skal være deres slave - slik som Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange." Matt 20:25-28.  Dette er menighetens indre gjeldende ordning etter Guds vilje! Etter at Peter hadde gitt formaninger til livsoppførsel under menneskelige ordninger, sier han til alle, altså til menigheten: "Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis broderkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige, så dere ikke gjengjelder ondt eller hån med hån, men heller velsigner." Dette ene sinnet dreide seg om å være andres tjener, ikke en herre eller en befaler over andre, men vise storsinnethet og leve i kjærlighet. Dette måtte vel gjelde også i hjemmene mellom ektefellene og ikke bare i menigheten blant brødrene! Det er betegnende at Peter, etter å ha skrevet til hustruer formaninger gjeldende tidens menneskelige ordninger i ekteskap i forhold til ektemannen, vender seg til ektemenn og skriver: " På samme måte skal dere leve sammen med hustruene med forstand, idet dere gir hustruene ære som det svakere kar og som medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal bli hindret." 1 Pet 3:7.

Også i slutten av brevet poengterer Peter Guds ordning i menigheten: Ledere, de eldste skal ikke herske, men være forbilder! Unge skal underordne de eldste, men også alle andre skal underordne seg hverandre og ikle seg ydmykhet! Her repeterer Peter Guds ordning for sin menighet: innbyrdes kjærlighet og ydmykhet.

Poenget med denne betraktningen er ikke å mene eller si til kvinnen at underordningens tid er forbi, men å vise at i Guds menighet og i hans ordninger styres det i visdom og fleksibilitet. "Visdom er mer bevegelig enn all bevegelse." Vis 7:24. Gjensidig respekt og underordning er visdommens frukter i kristnes liv og høyaktet i apostlenes skrifter.