fredag 18. juni 2010

I Guds bilde, til mann og kvinne skapte Han dem

"Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem." 1 Mos 1,27.

Det var ikke bare mannen som ble skapt i Guds bilde. Også kvinnen avspeiler Gud. Morskjærlighet er kanskje det sterkeste uttrykk om Guds vesen i Hans skapelse. Mannen avspeiler Guds styrke og kraft, fasthet og aktivitet. Kvinnen gjenspeiler Guds myke og empatiske egenskaper, Guds skjønnhet. I Gud er disse harde og myke egenskapene i full harmoni, og jeg ser det slik at når " de to skal være ett", er målet at mannen og kvinnen finner denne harmonien. Noen ser det på den måte at når kvinnen underordner seg mannens vilje med glede og begeistring, da blir det enhet og harmoni. Men er ikke en slik enhet altfor metodisk, firkantet og militær? I tillegg blir mannens forståelse og egenskaper dominerende i forholdet og i stedet for harmoni og balanse skaper dominans ubalanse. Det samme skjer hvis det er kvinnen og hennes forståelse og personlighet som dominerer.

Enhet er en vanskelig oppgave for mennesker å løse, ikke bare i ekteskapet, men også i forhold forskjellige mennesker imellom. Noen tror at de kan løse den med diktatoriske midler: Jeg dikterer, jeg befaler, og du lyder. I samfunnet, i menigheten og i ekteskapet. De vil skape andre mennesker i sitt eget bilde eller forme det andre mennesket etter sitt eget behag. På denne måte forstår og tolker en del menn Paulus` ord om kvinnens underordnelse og mannens kjærlighet til henne. Enkelte til og med tukter sin kone, fordi de "elsker" henne.

Jeg vil bruke barnens likhet med foreldrene som et bilde, for å illustrere, hvordan Guds bilde, harmonien i ekteskapet burde oppstå av seg selv ved begges naturlige innsats og ikke ved den enes påtatte dominans. Begge foreldrene er representert i barnen. Noen ligner mer far, noen mor. Likheten kan variere i forskjellige aldre, i varierende belysning og bli påvirket av fargene på klærne, av miner, osv. Likheten er ikke statisk, den beveger seg, men mennesket er allikevel det samme og uforanderlig. Mor og far avspeiles på mange og varierende måter i full harmoni i barnet. Dette er et utopisk bilde om enhet, men mitt poeng er å illustrere hvordan gjensidighet i respekt og kjærlighet kan forme en naturlig og harmonisk enhet. Av og til har det kvinnelige livsrett, og i neste øyeblikk det mannlige. Noen farger i livssituasjonene får fram kvinnen og noen mannen, alt ettersom livet utfolder seg. For eks i familien med en nyfødt baby er det kvinnelige som dominerer, i familien med viltre gutter trenges det til tider mer fars faste hånd enn mors forståelse. I disse variasjonene bør også ektefellenes personligheter ha bevegelsesrom. Hvis det patriarkalske familiesynet dominerer, da er det mannens syn og personlighet som blir beherskende i samlivet og i familien, og det kvinnelige og hennes personlighet blir lett kvevt og formet av mannen, og mister muligheter å forme sitt eget naturlige leie.

"Dette er en stor hemmelighet." Paulus taler om enhet mellom Kristus og menigheten og henviser til ekteskapet. Gjensidig kjærlighet og respekt med innbyrdes underordnelse er veien til enhet og harmoni. Jeg spør om nøkkelen til verdensfreden er funnet der ekteskapets gåte er løst?