Han skal råde over deg - 1 Mos 3.16

I 1 Mosebok 3,16-19 står det om følgene av syndefallet for menneskene: "Til kvinnen sa Han:"Jeg skal gjøre din smerte overmåte stor, i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg." Til Adam sa Han: "Fordi du fulgte din hustrus røst og åt av treet som jeg gav deg et bud om og sa: "Du skal ikke ete av det", så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du ete av den alle ditt livs dager. Torner og tistler skal den frambære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake."

Jeg har valgt "Han skal råde over deg" til overskrift for denne betraktning bare for å konstatere, hva et i sin kontekst isolert tolket sitat kan skape for en lære, som er blitt skjebnesvanger for menneskeheten. Læren om hans makt over henne har gjennom århundrer festet seg med sterke røtter i den kristne tankegang. Til og med kristne som sterkt står for likeverd mellom kjønnene tar denne uttalelsen ut fra sin sammenheng og klarer hermed ikke å se, hva som faktisk står her. Som oftest poengteres det da at disse ord er en profeti om faktiske kommende tilstander.

Vi må bruke tre nøkler for å komme inn i meningen med dette sitatet. To av disse er tilgjengelig for alle lesere: sammenhengen og enkelheten. For meg åpnet teksten seg, da jeg fikk kunnskap om den tredje nøkkelen, det hebraiske ordet "teshuqa" i sitatet "din lyst skal stå til din mann". Kort sagt betyr ordet "lyst" også "makt".

Før vi vrir på den tredje nøkkelen, bør vi gjøre klart for oss at hovedstraffen for syndafallet var døden. 1 Mos 2, 17. Hardt arbeid for mannen, og smerten ved fødsler for kvinnen var andre konsekvenser av fallet. Men av noen årsak tolkes teksten så at kvinnen får enda en ekstra straff: Mannen skal råde over henne. Men da bør tolken være konsekvent og legge til at Gud enda i tillegg "straffet" kvinnen ved å bestemme at hennes lyst, attrå skal stå til sin mann! Altså er denne kvinnens straff mannens fornøyelse! Etter min logikk passer ikke slike tanker sammen. Jeg våger å tenke at "kvinnens lyst" og "mannen skal råde over henne" tilhører i et annet isolert bilde i puslespillet, som ikke har med straffen å gjøre, men som allikevel forklarer helheten.

Vi går tilbake til Eva når hun hører at hennes barnefødsler skal bli forbundet med smerte. En logisk tanke for en kvinne kan da være: Da vil jeg ikke ha barn! Finsk oversettelse sier: "Med smerte skal du føde barn. Likevel skal din lyst stå til din mann." Hennes lyst til sin mann ble bestemt større enn hennes redsel for smerte. Gud hadde jo sagt tidligere: "Vær fruktbare, bli mange!" 1 Mos 1,28. Altså er denne lyst, som betyr også makt, erotisk.

Det er ikke bare kvinnen som har erotisk lyst til mannen, men Gud hadde bestemt den erotiske tiltrekningen gjensidig mellom kjønnene. Dette har alltid vært en kjensgjerning, og jeg mener at "han skal råde over deg" henviser til dette. Brukes det ikke her forskjellige uttrykk for å nyansere forskjeller mellom feminin og maskulin seksualitet? Hos kvinnen har den psykiske forbindelsen med mannen forrang, mens hos mannen er seksualiteten preget av trangen til det fysiske først og fremst. I negativ betydning kan vi beskrive kvinnens seksuelle makt med ordet forførelse, og mannens med voldtekt. Hvis vi sammenligner disse begrepene med vår tekst, merker vi tydelig slektskap! Salomos høysang beskriver erotiske følelser slik:"Kjærligheten er sterk som døden, dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer, en Herrens flamme." 8,6. Var det ikke denne makten som Gud hadde gitt til Adam og Eva?

Jeg gjentar: Kvinnens straff var å føde med smerte. Dette kunde lede til nekting av å føde. Derfor hadde Gud bestemt at den seksuelle tiltrekningskraften mellom kjønnene skulle bli så sterk at den overgikk redselen for smerte.

I 1 Kor 7 gir Paulus veiledning om ekteskapet. Det står noe interessant i vers 4: "Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men ektemannen rår over det. Og på samme måte rår heller ikke ektemannen over sitt eget legeme, men hustruen rår over det." Spesielle ord av en mann som hadde nådegaven å være ugift og som levde i et patriarkalsk samfunn. Her likestilles ektefellene i det ekteskapelige samliv. Mine tanker ledes til 1 Mos 3,16! Din lyst, makt skal stå til din mann, men han skal råde over deg. Hentet Paulus inspirasjon til sitt råd fra dette verset?!

Jeg går tilbake til sammensetningen av vår tekst. Her brukes det poetisk tankerim, som er karakteristisk for mange tekster i det Gamle testamente. Man gjentar den samme tanken med ulikt valg av ord og eventuelt tilføyer noe nytt. Om kvinnens smerter står det to ganger, og om mannens straff står den samme tanken gjentatt flere ganger. Når vi forstår at ordet "lyst" i vers 16 betyr også "makt", merker vi bruk av tankerim også her. Tanken om makt er gjentatt. Altså stadfester Bibelens skrivestil tanken om gjensidig makt. I tillegg har vi ovennevnte bekreftende tanker fra Paulus.

Disse er mine personlige tanker om teksten. Jeg har ikke oppdaget noen andre å ha lagt fram denne oppfatningen. Derfor er jeg spent om noen andre ser enkelheten i min "løsning", eller om noen har saklige argumenter mot min framstilling.