"Styrke og verdighet er hennes kledning"

Den dyktige og gode hustru blir beskrevet i Ordspråkene 31:10-31. Aschehougs verdenshistorie siterer teksten og konstaterer: "Av denne sangen går det klart fram at det liksom i våre dager ble forventet at husmoren skulle trekke det tyngste lasset innenfor familielivet." Det har vel vært en kjensgjerning i de fleste kulturer og i alle tider. I dag er det nok bedre i noen steder, i hvert fall for oss i Norden. Men man kan ikke annet enn å spørre, hvordan og hvorfor Guds ord til Adam "i ditt ansikts sved skal du ete ditt brød" er blitt overdratt til Eva, i tillegg til smertefulle barnefødsler.

Likevel ser jeg denne teksten i et helt annet lys. I denne framstillingen verdsettes og opphøyes kvinnen. Hun prises ikke på grunn av sin stillhet eller underordning, men på grunn av sin personlige og selvstendige handlekraft, omsorg og styrke. Hun prises ikke heller som kona til sin mann eller mor til sine sønner,  men hun roses for sin egen verdighet og for sitt eget arbeid.

 "Porten" var samlingsplass for bystyre, domstol, plass for kjøp og salg, og enslags "samtalekafe" for byens eldste og menn. "Hennes mann er kjent i porten der han sitter sammen med de eldste i landet". Hun var en dyktig handelskvinne, og hennes framgang og klokskap var synlig for alles øyne ved porten. "Hennes egne gjerninger skal bære fram hennes pris i porten." Det virker som om mannen opphøyes også på grunn av henne. Hennes mann priser henne, og hennes sønner priser henne velsignet. I dette hjem er hun respektert og høyaktet, ikke skyvet til side, men hun bærer et stort og selvstendig ansvar hjemme og også fritt langt utover bygrenser, kanskje også landegrenser! "Hun henter sitt brød langt borte fra", hun gjør god handel. Hun har en enorm potensial som hun utvikler i frihet og bruker sine nådegaver fullt ut.

Hennes mann oppmuntrer henne, og begrenser henne ikke. Han stoler på henne. Denne kvinnen hadde gode evner og nådegaver og hun brukte dem. Godhet, flid, omsorg, ærlighet, gavmildhet, gjestfrihet, styrke, verdighet, visdom, barmhjertighet, våkenhet, gudsfrykt, mot, utfoldes og vokser fram midt i det at hun bruker det hun har.

"Styrke og verdighet er hennes kledning. Hun smiler mot dagen som kommer."